Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida str stille mens regnet siler ned,
Bruene str der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort
Yo, hu str aleine og ingen rekker hnden frem,
delagt resultat av hndgemeng i voldelige hjem,
Snart 40 r og strevsom, ensom, ses p sjevt og – ledd av og pekt p,
Onde vaner, sosialen taper,
Forbanna p sin skaper av en jord hun snart forlater,
Skjebnen dristig, et bittert liv, tilbakeblikk,
Minner fylt av dramatikk, fratatt alle barn a fikk,
Dden mter hennes flakne blikk,
Heroin gjr hennes liv til en statistikk, og hu, stod til redde,
Men dem fant a for seint, i en undergang i sentrum av et drammen i regn
Klarte ikke ha en jobb mer enn en mned av gangen,
For han gav faen, gr p sosialen lner av staten,
Kunne blitt alt han ville bli, men endte som et fyllesvin,
N hevern trygda si og puttern inni pilleskrin,
Endte som ingen ting og hevner seg p hu n,
Naboene ringer inn, meldinger om husbrk,
Finner et busstopp og revurderer livet sitt,
Ingen ser ham sitte der, rett og slett bak byens blikk,
Og byens skikk er stte vekk et utskudd,
Hentes av folk i hvitt etter nok et utbrudd,
Rusen er slutt og han spr seg sjl hvor barna er,
Husker barnepass som gikk fra barnevakt til barnevern
Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida str stille mens regnet siler ned,
Bruene str der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort
Okey, han lrte fort bre stort ansvar p sine skuldre,
Barndom tres bort nr familielivet smuldrer,
Hadde nok av tid til bli en hustler G,
Dealer stoff og sprit, for brdf lillesstra si,
Han trster a og sir du skal f det ingen gav meg,
Tar a inn til seg, passer p med vinger av stein,
Og tvinger seg rein, lover i pose og sekk,
Men det oser sprekk, blir til overdoser og brekk,
Mer enn to dgn i strekk, s sattn fjern og fucked hjemme,
Vakke engang bevisst da de kom og tok henne,
Han vkner, skjnner, skriker og drammen fler ham,
Igjen ligger bamsen hennes delagt i en sledam
Hu var fire, da de kom i uniform, nettopp begynt p livet,
S blei a fratatt sin barndom, n skulle Karsson som satt p et kontor bestemme,
Hva det var som var det beste hjem for henne,
Fjerne minner, om tv-kos, med kakao, hu skal bedre dan,
Overnatte og ned hos naboen, men far slo seg vrang og tok moren snn,
Og slang henne over henne, mens han kalte henne navn,
Hu smiler s folk skal tru hu har det kjempe-flott,
Men hu lider og gjr putevaret gjennomvtt,
Hu tier, for hva enn hu sier, er familien p fire, blitt til fire individer
Drammen i regn, lysene flyter av sted,
Tida str stille mens regnet siler ned,
Bruene str der som vinger av stein,
Et par forsvinner inn i en port, Drammen i regn,
En kvinner vender ansiktet bort